Mine studie/lesetips

 

Nå er sommerferien over og vi skal vende tilbake til hverdagen igjen. Jeg har begynt å ta historie som nettelev på Bjørknes, fordi jeg føler at dette passer meg best akkurat nå. Jeg føler mye mindre press på meg, ettersom jeg kan gjøre det i mitt eget tempo og bestemme selv når jeg vil melde meg opp til eksamen. Å studere slik, på egenhånd kan være tungt og det krever en del av en selv som student. Heldigvis er jeg ganske flink til å strukturere meg selv og tror dette skal gå bra. Akkurat nå syns jeg det er gøy å lese litt igjen og føle at jeg faktisk er i gang med noe. Det er godt å også ha noe annet å tenke på enn bare sykdommen. Jeg tenkte at jeg skulle dele mine lesetips og hvordan jeg strukturerer meg for å lære best mulig som privatist. Kanskje det er flere som kan ha nytte av noen av mine studietips...   

Planlegg hvor lang tid du vil bruke på hvert emne/kapittel. Først setter jeg opp en plan over hvor lang tid jeg har tenkt til å bruke på hvert emne/kapittel. F.eks. At du blir enig med deg selv om at du skal bruke 3 uker på et kapittel osv. Jeg har lagt opp dette i Google Kalender og syns dette fungerer veldig bra.

Skriv opp datoer for innleveringer. Det er lurt å skrive opp datoer for når du tenker å levere oppgaver til læreren i faget du tar, hvis du skal gjøre dette.

Sett opp en fast tid for å lese. Sett opp en fast tid hver dag til å gjøre lekser, helgen holder jeg fri :) Gjør lekser når du føler deg mest opplagt og når det er lettest å konsentrere seg. Jeg gjør lekser ca. kl.14 hverdag og tilpasser resten av dagens måltider og aktiviteter deretter. Og det er lov å ikke følge planen hvis det en dag ikke skulle passe, men følg planen så godt det lar seg gjøre, slik at du ikke kommer altfor langt etter og syns det er lettere å utsette lesingen. Struktur er nøkkelordet. Det er tungt i begynnelsen, men når du først venner deg til det går det veldig bra. 

Bestem deg for hvor lenge du skal lese av gangen. Jeg deler opp leseøktene mine. Prøv å stopp lesingen når du føler at du mister konsentrasjonen, gjerne litt før det også. Ofte kan en økt på 20 minutter være mer effektiv enn en på 60 da man holder seg fokusert hele tiden. Jeg har 2x20 minutters økter med ca. 10 minutters pause. Da kan jeg finne på å lage meg en kopp te eller kaffe og ta med meg den til neste leseøkt. Jeg bruker nedtellingsfunksjonen på mobilen når jeg setter meg ned for å lese, så slipper jeg å tenke på dette mens jeg leser. Vurder selv hvor mange leseøkter du vil ha hver dag og pass på at det ikke blir altfor mye, for da risikerer du at det blir så mye informasjon på en gang at du ikke helt klarer å "fordøye" dette og glemmer fort det du leste. Jeg har hørt at hjernen vår fortsetter å bearbeide det vi leser også etter at vi har lest det, så ikke gi den altfor mye på en gang.

 Lesingen. Strek under det viktigste, og ta notater til hvert avsnitt (slik at du selv forstår dem), og svar på kontrollspørsmålene som gis under hvert kapittel. Formuler svaret slik at du får med hva det spørres om, så det blir mer en faktasetning enn et svar. Eks. Spørsmål: Hva var faraoens rolle? Svar: Istedenfor å bare svare på spørsmålet; å være en guddommelig leder... så formulerer du svaret slik; Faraoens rolle var å være en gudommelig leder...Med andre ord flett spørsmålet inn i svaret, så slipper du å lete opp spørsmålet i boken under f.eks. eksamen. 

Noter deg ting du ikke forstår/er usikker på. Lag en liste med spørsmål som du kan sende inn til læreren din, eller bare spørre noe du kjenner om.

Hold en liten "presentasjon". Det kan være lurt å sette seg ned etter hvert kapittel sammen med en annen og holde en liten presentasjon av det du har gått gjennom bare for å teste om du har forstått det. Så er det lurt å ta en titt på målene for kapitlet for å se om du har nådd dem, evt. skriver et lite sammendrag hvor du redegjør for målene.   

Dette er studietipsene mine og passer godt for dere som leser på egenhånd. Det er tyngre å være nettelev/privatist enn å gå fysisk på skolen med en lærer tilgjengelig som kan motivere deg. Det krever sitt å studere på egenhånd, men det er ikke umulig. Ta hensyn til din kropp og ikke press deg for mye, det sier nå jeg. Jeg håper at noen kan ha nytte av noen av tipsene over, og test ut hva som funker for nettopp deg. Det som fungerer for meg fungerer ikke sikkert like bra for deg.

Ha en fin uke alle sammen!

...

...

Fremdeles syk...

I dag sto jeg opp tidlig etter en elendig natts søvn, og er litt satt tilbake pga. dette, men i dag kan jeg heldigvis ta det med ro. Jeg startet dagen med en smoothiebowl med blåbær fra skogen. Blåbær er såå godt, jeg bare elsker det! Det har jo vært så deilig vær ute i dag, så jeg gikk en for meg tidlig morgentur med hunden min allerede kl.10 med podcast på øret. Det er alltid hyggelig! Jeg har lenge følt behov for å skrive ut om hvordan jeg opplever å ha ME. Så her er et helt ærlig innlegg fra meg.







 





Jeg har vært veldig sliten for tiden, og jeg føler selv at det virkelig er på tide å bli bedre snart. Hvorfor blir jeg ikke bedre??? Jeg har vært syk i snart to og et halvt år. Og det eneste jeg får høre av leger er: "ja det er jo ingen medisin for ME, du må ta tiden til hjelp og sjansen for å bli frisk eller i alle fall mye bedre er stor siden du er ung". Supert! Da er jo alt i orden da. Jeg føler at jeg må beklage meg for andre, da jeg ikke blir bedre og det er så vanskelig å definere hva som er bedre. ME er en langtekkelig sykdom og formen varierer veldig- noen dager føler jeg meg litt bedre og andre dager er jeg kjempedårlig og tviler på at jeg noensinne vil bli bedre. Det virker som det er veldig vanskelig for folk å skjønne, spesielt de aller nærmeste. De skjønner at jeg er syk og syns synd på meg, og de vil jo ingenting annet enn at jeg skal bli bedre, men jeg tror ingen virkelig kan skjønne hvor tungt det er å være ME-syk uten å ha sykdommen selv eller leve tett på en med ME. Jeg føler at familie og venner tror at jeg nå må være mye bedre, siden det har gått så langt tid. Selv føler jeg at jeg svikter dem når jeg ikke blir bedre. Det er virkelig frustrerende. Når folk spør meg hvordan det går og jeg sier at jeg ikke er bedre er jeg redd for at de ikke skal tro meg, siden det forventes at jeg skal bli bedre med tiden. Kanskje de tenker at jeg bare er tiltaksløs, at jeg tenker for negativt, bare er en slappfisk og ikke vil nok. Det er ingenting mer jeg vil enn å bli frisk, om ikke frisk i alle fall mye bedre. Livet mitt dreier seg kun om sykdommen og tanker om hva jeg skal gjøre for å bli frisk. Det finnes ingen skuddsikker oppskrift på hvordan bli frisk av ME, men noen opplever bedring ved hjelp av kostholdsendringer, ta forskjellige typer behandlinger som akupunktur, pusteteknikker og gud vet hva. Det fins et hav av forslag der ute (legene jeg har møtt har ikke så mye og komme med dessverre, så jeg har vært nødt til å finne ut av det meste på egenhånd) til hva man kan gjøre for å bli bedre av ME. Og jeg har prøvd masse! Like optimistisk er jeg hver gang jeg begynner med noe nytt, og jeg blir like skuffet hver gang det ikke hjelper. Selvfølgelig er det psykisk tungt å oppleve slikt gang på gang. Jeg føler at tiden går ifra meg. Det er så mye jeg vil gjøre og få gjort. Jeg har så lyst til å endelig få fullført videregående. Jeg har lyst til å studere. Jeg har lyst til å dra på venninnetur med besteveninnen min til utlandet. Jeg har lyst til å orke og se familien min og være en god, morsom tante for den vesle nevøen min. Jeg har lyst til å få tatt ferdig lappen. Jeg har lyst til å få meg en kjæreste. Jeg har lyst på et eget sted å bo. Jeg har lyst til å kunne gå lange turer i skogen, trene, gjøre masse yoga og føle meg sterk. Alt dette er det jeg vil, og jeg tror at alt dette gjør at jeg klarer å holde motet oppe enda litt lenger. Det betyr så mye for meg å forsøke og klare noen av disse tingene at jeg ikke makter å gi opp alt håpet. Samtidig føles det litt pressende at jeg må bli frisk for å få gjort alt dette. Det skal ikke være lett.
Jeg må bare belage mine nærmeste på at det kanskje tar lengre tid å bli bedre enn jeg først hadde trodd, men når jeg føler meg mye bedre skal jeg passe på å si ifra. I øyeblikket er alt som vanlig- jeg er fremdeles syk.

Dette ble et veldig langt, seriøst og ærlig innlegg, men av og til er det kanskje greit å få litt av dette også. Det var hverfall godt for meg å skrive dette. Gjør det beste ut av det dere har og ha en fin uke alle sammen! Dere er så fine!

Gelé-godis!

 

Det har vært stille fra meg en stund nå. Jeg er inne i en litt dårlig periode, men alt er jo i stadig forandring, så det er heldigvis bare midlertidig. Når jeg har sånne dårlige perioder, er det viktig for meg å få i meg næringsrik mat som tilfører kroppen min noe- det er hvert fall tanken. Gelé-godis er et eksempel på næringsrikt "godteri". Gelatin er supermat for tarmen! Gelatin bedrer fordøyelsen, samtidig som det bidrar med gode proteiner kroppen trenger. Jeg har brukt økologisk gelatinpulver i oppskriften som kommer her, for sånt er jeg litt nøye med, men man kan fint bruke det som fås kjøpt i matbutikken. 

Solbær-gelé-godis 

- 2 dl frosne solbær, el. blåbær

- 1 SS kokosolje

- 1/2 ts vaniljepulver

- 2 dl vann

- 1/2 ts kanel

- 3 SS gelatinpulver

Tilsett frosne bær i en kjele med vannet og varm dem opp. Vannet skal ikke koke, bare være varmt nok til at gelatinpulveret løser seg opp. Tilsett så resten av ingrediensene og rør ut gelatinpulveret. Så helles blandingen over i blenderen (el. miks med stavmikser) og blendes godt. Så er det bare å helle over blandingen i søte former eller evt. glass og settes i kjøleskapet i noen timer. Jeg er veldig fornøyd med silikonformen jeg bruker, gelé-hjertene poppes enkelt ut, så da tar jeg bare et hjerte eller to når jeg føler for å tilføre tarmen litt ekstra kjærlighet <3 Dette er veldig godt og man kan godt tilføre litt søtning hvis man ønsker det, bare vær obs. på at sukker og lignende må røres ut mens blandingen fortsatt er varm.

Ha en fin dag alle fine <3