Nå har jeg vært her på Eiken i 6 dager og jeg har det veldig bra. Det er fine folk her og det er veldig hyggelig og spesielt å få bli kjent med andre som også har ME. De første dagene var litt tøffe, alt var nytt og jeg som er veldig avhengig av mine faste rutiner får jo litt hetta når jeg plutselig må endre dem. Jeg var også nødt til å nøye meg med noe mat som er litt dårligere for meg og min kropp, og det var også litt utfordrende. Heldigvis har jeg tatt med meg litt mat som kroppen min tåler, så det er jeg i hvert fall glad for at jeg gjorde. De to første dagene var det litt vanskelig å se for seg at jeg skulle være her i fire uker, men ettersom vi på gruppen har blitt bedre kjent og jeg har slått meg mer til ro med situasjonen, så tror jeg at fire uker på dette stedet kommer til å gå veldig bra. Jeg har allerede lært litt på temasamlingene hvor vi skal lære mer om ME og hvordan kunne takle hverdagen bedre med sykdommen. Jeg øver allerede på å kjenne bedre etter hva jeg orker og ikke orker, og jeg har nå den siste tiden tillat meg å gjøre mindre. Hjemme så holder jeg et "høyt" tempo hvor jeg planlegger dagen nøye og prøver så godt det lar seg gjøre å gjennomføre alle oppgavene jeg bestemmer meg for. Det er vel og bra det og det viser at jeg har en del viljestyrke, men jeg glemmer å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det, og det tenker jeg nå kanskje er grunnen til at min bedring av ME har stagnert det siste halve året. Kanskje disse fire ukene vil være veldig sunne for meg, da jeg faktisk kan slappe mer av. Jeg har hatt det veldig bra de siste dagene, men har også følt meg mer sliten. Det tror jeg er litt som når man endelig for sommerferie. Etter å ha presset seg og jobbet hardt den siste tiden hviler man helt ut i starten av ferien, fordi man er utslitt, og når man er ferdig uthvilt begynner man å kjede seg og får lyst til å gjøre ting igjen. Så nå skal jeg hvile mest mulig mellom oppleggene som settes opp her og forhåpentligvis begynner jeg å kjede meg litt og føle meg litt mindre sliten og mer motivert til å finne på ting igjen.
Jeg savner kjøkkenet mitt da, med kraften og suppene mine, surdeigen, kombuchababyene mine, økologiske egg, sitronvannet mitt hver morgen, smoothiene mine og blenderen min!!!! Så jeg gleder meg til å komme hjem og pusle med bakteriekulturene mine og spise sunt og godt igjen. I går var jeg veldig fysen på noe næringsrikt i form av egg (de har egg til noen av måltidene her, men disse er jo ikke økologiske- tror jeg hvert fall, og jeg føler meg bedre på økologiske egg), så jeg var i butikken og kjøpte økologiske egg. Så, i mangel av en komfyr lagde jeg havregrøt i mikrobølgeovnen som var tilgjengelig her, bare på ren slump. 1 del havregryn og to deler vann, pluss litt salt og noen tørkede tranebær og satt inn i mikroen i ca. to minutter tilsammen og rørte litt innimellom. Så tilsatte jeg en øko eggeplomme, toppet med aktiverte valnøtter og masse deilig kanel. Det ble godt det! Skulle måltidet vært helt optimalt så skulle jo grynene vært bløtlagt i surt miljø i 8-12 timer først, men det får bare være når forholdene er som de er.
Det er veldig fin natur her på Eiken og jeg har allerede gått noen små turer i området. Rehabiliteringssenteret ligger rett ved et vann og det er god terapi i bare å kunne se ut over vannet syns jeg.
Håper dere har en fin helg alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar