Identitetskrise?!

Nå tenkte jeg å ta opp noe som sikkert flere med sykdom, fysisk eller psykisk kan relatere seg til, og det er dette med identitet. Hvem er jeg egentlig? Skal jeg presentere meg selv, så er jeg kjapp med å fortelle at jeg har ME. Det kan liksom ikke unngås å si dette og mye av fokuset rettes også mot nettopp sykdommen i samtaler med andre, både fra min side og deres. Og det er jo ikke så rart, for sykdommen er en stor del av livet mitt, men den definerer på ingen måte hvem jeg egentlig er. Jeg tror det er viktig å ta seg tid til å kjenne etter hvem man er bak sykdommen - hvilke interesser har du, og hva er viktig for deg? Identiteten kan være vanskelig å holde på når man blir syk, for sykdom tar mye plass og sånn er det, men jeg syns man skal forsøke å ikke la den ta all plassen, for du er ikke sykdommen din, selv om det stort sett føles sånn. Du er en unik person, med selvstendige tanker, følelser og interesser. For å holde på din identitet gjennom sykdom kan du først finne ut hva du liker å gjøre og om du orker å gjøre noe av dette. Liker du å tegne? Tegn i fem minutter. Kanskje du kan lese litt i en god bok, kanskje til og med en fagbok om noe du syns er interessant. Du kan se på yndlingsfilmen din. Du kan praktisere litt yoga. Du kan høre på musikk du liker eller en lydbok hvis du ikke orker å lese. Bestem deg for å gjøre noe du liker og klarer som ingen andre enn deg selv! I slike øyeblikk som dette hvor jeg gjør noe for å "dyrke" meg selv er de øyeblikkene jeg føler meg best. Det er ikke ofte at jeg tar meg tid til dette, for som syk tenker jeg veldig fort at jeg ikke orker og at sykdommen ikke tillater det. Gjør jeg det uten å be sykdommen om lov først, orker jeg kanskje litt mer enn jeg hadde trodd, og fikk et hyggelig øyeblikk som gir meg litt glede. Jeg syns det er verdt å prøve i alle fall.

Mens jeg skriver dette, så ser jeg at jeg faktisk gjør ting som identifiserer meg som person oftere enn jeg trodde. Jeg går turer med hunden, jeg gjør yoga daglig, og jeg lager masse god mat blant annet. Det morsomme er at flere av interessene mine har kommet etter at jeg ble syk, så den dagen jeg blir frisk vil jeg faktisk ikke være helt den samme som før jeg ble syk. Alt er i endring hele tiden, så det er ikke dumt å ta en liten sjekk av og til for å bli mer i kontakt med seg selv. Det er i alle fall viktig for meg.

Vern om deg selv og ha en strålende dag i dag!